Passordhåndterer: Den viktigste sikkerhetsvanen du kan innføre

Hvis du bare skal innføre én ny sikkerhetsvane, bør det være en passordhåndterer. Den løser det største problemet med passord: at nesten ingen klarer å huske et sterkt og unikt passord for hver eneste tjeneste.

Resultatet blir ofte gjenbruk, og gjenbruk er akkurat det angripere utnytter når de tester lekkede passord mot andre tjenester. Her forklarer vi hvordan en passordhåndterer fungerer, hvilke typer som finnes, og hvordan du kommer i gang steg for steg.

Slik fungerer en passordhåndterer

En passordhåndterer er et program som lagrer brukernavn og passord i et kryptert hvelv. Hvelvet låses opp med ett hovedpassord, ofte i kombinasjon med fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning eller PIN-kode på enheten.

Når du oppretter en ny konto, lager passordhåndtereren et langt, tilfeldig passord. Når du logger inn, fyller den inn riktig passord automatisk. Du trenger ikke å kunne passordene – bare hovedpassordet.

En fordel mange overser, er at passordhåndtereren kobler passordet til riktig nettadresse. Britiske NCSC (National Cyber Security Centre) påpeker at passordhåndterere er flinkere enn mennesker til å avsløre falske nettsider, og derfor kan hjelpe deg mot nettfisking (phishing). Vil den ikke fylle inn passordet, bør du stoppe opp og sjekke adressen.

Mange passordhåndterere kan i dag også lagre passnøkler (passkeys), en nyere innloggingsmetode uten passord.

Innebygd eller egen app?

Det finnes to hovedtyper. Begge gjør jobben, men de passer litt ulike behov.

Innebygd i nettleser og operativsystem

Apple har Passord-appen med iCloud-nøkkelring, og Google har Google Passordlagring. Nettlesere som Chrome, Edge, Firefox og Safari tilbyr også å lagre passord. Fordelen er at løsningene allerede er på plass og synkroniserer mellom enheter der du er logget inn med samme konto.

Her spriker rådene litt. Britiske NCSC mener det er trygt å la nettleseren eller enheten lagre passord på dine egne enheter, men minner om at passordene da ikke er sikrere enn enhetene og kontoene dine. Nettvett.no er mer forsiktig og fraråder å la nettleseren huske passord, fordi skadevare kan få tak i dem. Les mer om denne typen skadevare i artikkelen om infostealere.

Frittstående passordhåndterere

Frittstående apper, for eksempel 1Password, Bitwarden, Keeper og KeePass, er laget spesielt for dette formålet. De fungerer på tvers av nettlesere og operativsystemer, og har ofte funksjoner for deling, sikkerhetsrapporter og nødtilgang.

Vi kårer ingen vinner. Det beste valget er det du faktisk kommer til å bruke. Bruker du bare utstyr fra én leverandør, kan det innebygde være nok. Har du en blanding av for eksempel iPhone, Android og Windows, kan en frittstående app være enklere.

Myten om «alle egg i én kurv»

En vanlig innvending er at det virker risikabelt å samle alle passordene på ett sted. Det er en rimelig tanke. NCSC skriver selv at passordhåndterere er attraktive mål, og at alle passordene i verste fall kan bli stjålet på én gang. Likevel er konklusjonen deres tydelig: Passordhåndterere er en god ting.

Den egentlige kurven er nemlig gjenbruk. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sammenligner gjenbruk av passord med å legge alle eggene i én kurv: Mister du ett passord, får angriperen tilgang til flere systemer. NSM anbefaler passordhåndteringsprogrammer, men understreker at de må ha sterk passordbeskyttelse og sikres mot tyveri.

Sammenlign alternativene. Med gjenbruk holder det at én av dine mange tjenester blir hacket. Med en passordhåndterer må angriperen komme forbi et kryptert hvelv, et sterkt hovedpassord og tofaktorautentisering (2FA). Ingen løsning er risikofri, men forskjellen er stor.

Slik kommer du i gang

1. Velg type: innebygd eller frittstående. Ta det som passer enhetene dine, og hold deg til kjente, anerkjente leverandører.
2. Lag et sterkt hovedpassord. Se rådene under.
3. Slå på tofaktor på selve passordhåndtereren. Nettvett.no anbefaler å velge et passordprogram som støtter totrinnsbekreftelse. Da er ikke hovedpassordet alene nok til å komme inn.
4. Installer passordhåndtereren på alle enhetene dine, og slå på automatisk utfylling på mobil og PC.
5. Samle passordene. Mange passordhåndterere kan importere passord fra nettleseren. Ellers lagrer du dem etter hvert som du logger inn.
6. Rydd opp i nettleseren. Har du valgt en frittstående app, bør du slette passordene fra nettleseren når de er flyttet over, og slå av tilbudet om å lagre nye. Da slipper du å ha to kopier.

Viktig: Slå på tofaktor på passordhåndtereren før du flytter inn passordene. Det tar kort tid, og et stjålet hovedpassord er da ikke nok til å åpne hvelvet.

Slik lager du et sterkt hovedpassord

Hovedpassordet er det eneste du må huske, så det må være godt. Nettvett.no anbefaler en passfrase – en setning eller flere ord etter hverandre – på minst fem ord eller 16 tegn. NSM anbefaler også lange fraser som er lette å huske, fremfor korte og kompliserte passord.

• Bruk ord som ikke henger naturlig sammen, og unngå kjente sitater og sangtekster.
• Ikke bruk hovedpassordet noe annet sted. NCSC råder deg til å gjøre det helt forskjellig fra alle passord du har brukt før.
• Gjør det vanskelig å gjette for folk som kjenner deg. Unngå navn på familie, kjæledyr og bosted.

Skriv gjerne passfrasen ned på papir de første ukene, og oppbevar lappen trygt hjemme til du kan den utenat.

Slik rydder du opp i gamle passord

Når passordene er samlet, kan du begynne å rydde. Mange passordhåndterere har en sikkerhetsrapport som viser svake, gjenbrukte eller lekkede passord. Apples Passord-app varsler deg for eksempel hvis passord ikke er sikre.

Du kan også teste enkeltpassord i passordsjekken. Den bruker k-anonymitet: Bare de fem første tegnene av en SHA-1-hash av passordet sendes, så selve passordet forlater aldri enheten din.

Bytt passord i denne rekkefølgen: først e-posten, som brukes til å tilbakestille passord på andre tjenester. Deretter kontoer med lagrede betalingskort, sosiale medier og skylagring med bilder og dokumenter. Resten kan du ta etter hvert som du bruker dem.

La passordhåndtereren lage et nytt passord hver gang, og slett kontoer du ikke lenger trenger. Du trenger ikke å gjøre alt på én kveld.

Nødtilgang: Tenk på familien

Hva skjer med passordene dine hvis du blir alvorlig syk eller dør? Uten en plan kan familien stå uten tilgang til e-post, bilder og viktige avtaler.

Enkelte passordhåndterere har en egen funksjon for nødtilgang. Da kan en person du stoler på, be om tilgang og få den etter en ventetid du har bestemt, med mindre du avviser forespørselen. Andre lar deg skrive ut et nødark med opplysningene som trengs for å komme inn.

Vær oppmerksom på at ordninger for digital arv ikke nødvendigvis omfatter passord. Apples ordning med kontoarving gir for eksempel ikke tilgang til passord og passnøkler i iCloud-nøkkelringen.

En enkel løsning er en forseglet konvolutt med hovedpassordet og eventuelle gjenopprettingskoder, oppbevart et trygt sted, for eksempel i en safe. Fortell en du stoler på, hvor den ligger.

Til slutt

En passordhåndterer tar kort tid å sette opp, og gevinsten varer i årevis. Den gjør unike passord til standard i stedet for et ork, og sammen med tofaktorautentisering er den grunnmuren i den digitale sikkerheten din.

Vil du vite hvor du skal begynne? Sjekk passordene dine mot kjente lekkasjer, og se flere tiltak i guiden Beskytt deg.